Bygningsvernsenter i Trondheim - Vitensenter for bygningsvern og bygningsforståelse
Det er stort behov for et
ressurssenter for bygningsvernet i Trondheimsregionen. Et sted som kan fungere
som et bindeledd mellom det unike forskningsmiljøet i Trondheim,
utdanningsinstitusjonene, museene næringsaktørene, eierne og offentlig
forvaltning. Ved å lokalisere senteret i en brygge vil man synliggjøre det
brede bygningsvernfeltet, og rette fokus mot kystkultur og muligheter knyttet
til ny, bærekraftig bruk av bygningsmasse som dels ikke har en bruk i dag. Et
slikt kompetansesenter vil ha stor betydning også i et nasjonalt perspektiv.
Prosjektet knytter seg til
FoU-miljøet ved Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og
Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Institutt for Byggekunst, historie ogteknologi (BHT) ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, vil
koordinere forskningen som særlig forutsettes konsentrert omkring tekniske,
funksjonelle og vernefaglige aspekter i forbindelse med tilpasning av ny eller
forbedret funksjon i eksisterende bygninger. Spørsmål omkring eksisterende
bygningers rolle i forhold til en bærekraftig utvikling vil også stå sentralt.
(Se vedlegg). Intensjonen er å danne
et nasjonalt ressurssenter ved å koble kulturminnevernet til den akademiske
forskningen samt å skape et komplett miljø for utdannelse, forskning og aktører
i kulturminnevernet i regionen.
Et
bygningsvernsenter i Trondheim tar sikte på å være et vitensenter:
- Et møtested: for dialog og samarbeid aktørene i mellom: for offentlige myndigheter; eiere; kunnskapsmiljøene; regionalt næringsliv og frivillige organisasjoner
- Et laboratorium: for samhandling, prøving og eksperimentering i bygningsvernet
- En kunnskapsbank: et forsknings- og dokumentasjonssenter for en levende byutvikling-, antikvarisk istandsetting og energieffektiv bruk av eksisterende bygninger; en idébank for innovative løsninger som bidrar til å beholde kompetansen som utvikles ved utdanningsinstitusjonene, i regionen; og et ressurssenter for bærekraftig utvikling og verdiskaping av kulturarven
- Et kurssted: med kurs og temakvelder i praktisk bygningsvern for eiere, arkitekter, planleggere og andre; videregående opplæring (STFK) og videreutdanning av håndverkere (HiST)
- En formidlingsarena: for synliggjøring og demonstrasjon av bygningsvern i praksis; for levende formidling og opplevelse av regionalt håndverk og produksjon; for sjøhus og kystkultur; og en utstillingsplass for produsenter og leverandører.
Senteret skal rette seg mot og løfte frem det brede bygningsvernet i
denne delen av regionen, og i særlig grad bidra med kunnskap slik at gamle hus
som i dag står tomme, blir tatt i bruk og tilrettelagt for ny virksomhet.
Gjennom arbeidet ved bygningsvernsenteret er målet å spre kunnskap om og
forståelse for verneverdier i eksisterende anlegg og øke tilgjengeligheten og
attraktiviteten til bygningene.
Et spesielt, og akutt, behov for Trondheim finnes i det karakteristiske
bryggemiljøet. Det er store utfordringer relatert til bruken av denne type
bygninger, da de er bygget til et formål med andre krav enn dagens behov.
Karakteristisk er vanskeligheter knyttet til energiforbruk, lav etasjehøyde og
dårlige lysforhold, samt tekniske krav til brannsikring, ventilasjon og universell
utforming. Senteret ønsker å utvikle spisskompetanse på denne type bygninger og
målet er at resultater fra arbeidet med bryggene skal kunne overføres til andre
typer «kaldhus» eksempelvis uthus og driftsbygninger.
Senteret tar sikte på å ha tilhold i en brygge som trenger istandsetting.
På denne måten vil prosjektet rent fysisk bidra til å istandsette og
revitalisere bryggen, noe som vil ha stor formidlingsverdi. God formidling er
en forutsetning for forståelse av kulturarven, og senteret vil også kunne ha
andre formidlingsoppgaver knyttet til sjøhus generelt og Trondheim bys
historie.
Prosjektet knytter seg til Trondheim kommunes mål for vitalisering av
bryggerekkene i Trondheim (Temaplan forkulturminner og kulturmiljøer). Interessen for og viljen til
bevaring av bryggebebyggelsen i byen er stor. Høsten 2012 gjennomførte
studenter ved BHT en mulighetsstudie for ny bruk av bryggene i Trondheim, og i et samarbeid mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
fylkeskommune (STFK) og Riksantikvaren (RA) ble Nasjonal sjøhuskonferanse arrangert i Trondheim i januar 2012.
Konferansen hadde 120 deltagere og fungerte som et sted for kunnskapsformidling
og et møtepunkt for involverte. Et bygningsvernsenter forutsettes å videreføre
denne virksomheten.
NTNU-student Marie Lowzow's skisse til et litteraturhus i Huitfeldtbrygga.
Flere brygger er i fredningsklasse og som miljø har bryggene i Trondheim
nasjonal kulturminneinteresse. Både Trondheim kommune og STFK vektlegger
bevaring og bruk av bryggene i sitt planarbeid. Fra Riksantikvaren er det
kommet signaler om at enkelte brygger kan være aktuelle for fredning etter
kulturminneloven, og at en utredning av bryggene med tanke på ny bruk må
prioriteres som del av arbeidet med bevaring av regionens kulturarv.
Trondheim har siden
grunnleggelsen i 997 vært en handelsby og den naturlige elvehavna og nærhet til
fjorden var en avgjørende faktor for byens plassering. Eksport- og importvarer
ble lagret i store lagerbygninger, brygger, langs elva og fjorden. Bryggene er
ved siden av Nidarosdomen Trondheims sterkeste historiske identitetsmarkør og
merkevare. Byen har i dag bevart et stort antall brygger hvorav den eldste er
bygget før midten av 1700-tallet. Kjøpmannsgata utgjør sammen med bryggene på
Bakklandet på den andre siden av elva et unikt miljø, med utsikt over den gamle
elvehavnen, et miljø som i liten grad er endret siden 1800-tallet.
Flere av bryggene har i behold
store deler av sitt opprinnelige preg, med spesielle konstruksjoner som gir
fysisk elastisitet og som på tross av forsømt vedlikehold viser seg å være
svært motstandsdyktige. For flere av bryggene er imidlertid situasjonen akutt
som en følge av forfall. Forfallet er en direkte konsekvens av at bryggene ikke
er i bruk. Bare i Kjøpmannsgata er det omkring 20.000 m² ledig areal. Også bryggemiljøet er truet. Etter at
bryggene mistet sin opprinnelige funksjon er tilknytningen til Midtbyen svekket
og området mellom kjøpmannsgårdene oppe langs Kjøpmannsgata og bryggene har
forfalt. Det er lite som i dag viser til den opprinnelige forbindelsen mellom
bryggene og byen og tilgangen til bryggene og allmenningene er i liten grad
tilrettelagt for publikums bruk. Verdiskapingspotensialet i bryggerekkene er
imidlertid stort og en ny bruk vil kunne bidra til en bærekraftig utvikling av
Midtbyen.
Bryggene er monumenter fra
Trondheims storhetstid som handels- og sjøfartsby. De er et mye benyttet bilde
på Trondheim by og utgjør en av byens viktigste turistattraksjoner. Tap av
brygger vil derfor ha store ringvirkninger både for byen og regionen for øvrig.
Trøndelag har en rik kystkultur og langs kysten og fjorden finnes det mange
verdifulle sjøhus som kan dra nytte av prosjektet. Sjøen og kystlandskapet er
en viktig fritids- og rekreasjonsressurs, men sjøhusene er truet av ombygging
eller rivning. Hvis man ønsker å sikre de karakteristiske trekkene ved
kystarkitekturen må man finne gode løsninger for ny bruk som i minst mulig grad
går på bekostning av husenes karakter og evne til å formidle gammel kultur.
Bryggenes rolle som ikoniske
elementer i et kulturmiljø har overføringsverdi til bygninger i andre
verdifulle kulturmiljøer i rask endring. Et nærliggende eksempel er
driftsbygningene i landbruket. Trøndelag har rike jordbruksområder, og de store
driftsbygningene med sin plassering i det karakteristiske firkanttunet, preger
det trønderske kulturlandskapet. Disse er i likhet med bryggene store,
uisolerte bygninger som i dag i mister sin funksjon som følge av
driftsendringer. Sør-Trøndelag fylkeskommune opplever derfor stor pågang
angående rivning og ombygging av driftsbygninger og uthus. Problemstillingene
er ikke ulike de utfordringene bryggene står overfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar